Om Posebyen i Kristiansand
Noe mer kristiansandsk enn Posebyen finner du knapt. Den sjarmerende bydelen har en 300 år gammel historie og sjel. Det unike området er Nord-Europas lengste, sammenhengende trehusbebyggelse.
Posebyen ligger i Nordøstre del av Kvadraturen og inneholder de eldste og mest karakteristiske bebyggelsene i byen. I bydelens ti kvartaler finner man 166 verneverdige eiendommer som stammer fra 1700- og 1800-tallet. I 1892 var det en stor bybrann som disse husene overlevde. Dengang bodde småkårsfolk, arbeidere og håndverkere der. Arbeiderstrøket var et livlig området med store familier og et yrende liv. Husene lå med hovedfasaden, dvs. stuen, ut mot gaten. Hoveddøren hadde trapp opp, jernstakitt og benk, eller en enkel helle foran døren. Kjøkken og soveværelser lå på baksiden med egen dør ut til bakgård og hagen. I bakgården lå vannpost, uthus som stall, fjøs, verksted og brygghus. Mange hus hadde egen kjøreport for hester med direkte adkomst til bakgården. Hvitfargen på husene avløste en ellers broget blanding av husfarger. Den hvite husmalingen var dyrere grunnet kostbar zink i malingen og ga derved en viss status. Først malte man fasaden hvit, og hvis man hadde råd, malte man de andre husveggene deretter. I 1990 ble de regulert til bevaring.
Området består av ti kvartaler avgrenset av Tordenskjoldsgate, Festningsgata, Elvegata og Rådhusgata. Posebyen sies å være Nord-Europas største karré trehusbebyggelse. Fagfolk betegner den som unik i internasjonal målestokk med sin størrelse, egenart og variasjon. Navnet «posebyen» har hatt to forklaringer. Første forklaring stammer fra det franske ordet «repos» som betyr hvile. Innbyggerne i Kristiansand var pålagt å innlosjere soldater fra festningen som trengte et sted å hvile. Hustandene i posebyen tjente ekstra godt på dette fordi de velstående i byen ofte ga dem sine kvoter. Andre forklaring bygger på at frem til 1814 hadde Kristiansand fire tollsteder, ett i hvert av byens hjørner. Hovedposten ved Øvre Fergested i posebyen, ble på folkemunne kalt “Posekikkerens hus”. Opprinnelig ble «posebyen» bare brukt om området rundt Øvre Fergested, men har med tiden inkludert hele bydelen.
De ti kvartalene er idag populære boområder. Kvartal FEM, som ligger i et av de fire hjørnene i Kvadraturen (nord-øst), ligger i samme kvartal som Bentsens Hus, Brygg selv AS og Ekserserhuset mm. Kvartalet inneholder dessuten Posebyens siste offentlig eide bakgård og er et knutepunkt for urbane traseer. Posebyen ligger kun et steinkast unna byens Markens hektiske liv og i umiddelbar nærhet til elva, sjøen og skogen. En rusletur gjennom Posebyen er et must for enhver turist som besøker Kristiansand. Det er som å vandre flere hundre år tilbake i tid og flere av eiendommene bærer en spesiell historie. Går man forbi kronprinsens gate 59, så finner man ett av Posebyens best bevarte hus. Det ble bygget i 1855 og kalles ”Bentsens hus” i dag. Tidligere kunne så mange som 40 mennesker bo i huset, inkludert 15 soldater på loftet. Inne på gården er det to hestestaller, redskapsbod, høyloft, toseters utedo, vedskjul og hønsehus. Huset skal bli et lokalt museum.
Hva finnes i området:
Bygg:
Ekserserhuset i Tordenskjoldsgate 64 ble oppført i 1807-08 og har i dag kunsthåndverkaktiviteter. Underoffiserskolen står vegg i vegg og fungerte som dette helt frem til siste verdenskrig. Den store salen ble også brukt til konserter, teater, ballsal og garnisonens soldater, ekvilibrist-oppvisninger - og til folkefest den 17. mai.
Bentsens Hus i Kronprinsensgt. 59 er tidligere musikkløytnant Bentsens hus. Tilhører i dag Kristiansand kommune. Huset er bygget i 1855 og er et av de best bevarte hus i byen. Skal bli det lokale museum. Tidligere kunne så mye som 40 mennesker bo i dette huset, inkludert 15 soldater på loftet. Inne i gården er det 2 hestestaller, redskapsbod, høyloft, toseters utedo, vedskjul og hønsehus.
Gamle posthuset i Kronprinsensgt. 45 er kjent helt fra 1695. Her har vært drevet farveri og trelasthandel, men også stor kjøpmannsforretning. Der kunne om høsten være opptil 100 sauer på gårdsplassen - til slakting for vinterforsyningen av salt kjøtt. Dagens bygning ble oppført etter østerbrannen.
Sløyden i Gyldenløvesgt. 70 ble også kalt «Thorkilds bedehus». Bygget i 1855, og gjenoppført i 1859 av byggmester Mikkel Mortensen - som også har bygget Søgne, Randesund og Birkenes kirker. Huset ble brukt som oppbyggelseslokale, og er vuggen for mange av de store kirkesamfunn i Kristiansand. I 1880 ble det tatt i bruk som arbeidsskole for gutter. Fra 1892 overtatt av kommunen.
Gyldenløvesgate 69 er den kjente byoriginalen «Kjuttas» fødested.
Kafé «Blåstua», Gyldenløves gt. 60. Kaféen er holdt i gammel stil, og er kjent for sine hjemmebakte kaker og vafler. I samme hus holder bruktforretningen «Lige godt» til. Begge virksomheter blir drevet av Blåkors.
Blåkors i Gyldenløvesgt. 56 ble bebygget i 1802. Huset hadde 16 værelser, 3 kjøkken og stor hage. Det ble i 1876 kjøpt av en oberstløytnant som holdt staselige fester for sine gjester i gallauniform. Huset ble senere soldater-kvarter, og 1915 ble det kjøpt av Blåkorsforeningen som startet vedhuggeri for arbeidsløse. Nabohuset ble kjøpt i 1930, revet og pietesfullt oppført i mur som ble etterlignet treverk. Omkring 1860 sies det at man i nr. 60 fant den såkalte «Sophies Staveskole».
Frivolds hjørne, Holbergsgt. 17 - navnet skriver seg fra siste eier, slakter Frivold. Tomten var opprinnelig del av en stor eiendom som omfattet Holbergsgate 13, 15 og 17, samt Rådhusgaten 40 b. Holbergsgt. 17 er ca. 200 år gammelt. I 1840-årene ble det drevet brennevinsutskjenkning i hjørnehuset, i nr. 15 var det snekkeri og likkisteforretning. Over gaten, i nr. 16, fant man i 1709 bartskjær og kirurgus Bartold Printzlau. Han var en fargerik, omstridt mann - om hvem det fortelles at han eide: 7 netteldukshatter, 9 natthatter, 3 hvite luer, 11 hatter med kniplinger og en gylden stoffet lue med rødt underfor.
