Logo

Bentsens Hus

Bentsens Hus, Agder kulturhistoriske senter er Foreningens Posebyens knutepunkt. Eiendommen ble donert til kommunen av Leif Bentsen, sønn av Musikkløyntnad John Bentsen og er idag vernet. Det ble bygget i 1855 og kalles ”Bentsens hus” i dag. Tidligere kunne så mange som 40 mennesker bo i huset, inkludert 15 soldater på loftet. Inne på gården er det to hestestaller, redskapsbod, høyloft, toseters utedo, vedskjul og hønsehus.

 

Leie av Bentsens hus

Bentsens Hus har fullt utstyrt kjøkken. Huset kan leies for kr. 1.000,- per dag/kveld.
Huset kan også leies for 3 timer for kr. 500,-.

Rengjøring er inkludert.

For leie, send en e-post til post@bentsenshus.no

Leievilkår:  Leievilkår Bentsens hus

Søknadskjema:  Søknad om leie Bentsens hus

 

Kontakt med Bentsens hus

Leder:
Svein Ole Breland, Christianssands Byselskab, mobil 982 34 745

Nestleder:

Øvrige foreninger:

  • Christianssands Byselskab
  • Foreningen Posebyen
  • Fortidsminneforeningen
  • Thaulows Hus
  • Slekt og Data
  • Posebyen Vel

 

Christianssands Byselskab

Christianssands Byselskab ble stiftet i 1830, først og fremst for å ta seg av forsømte barn. Selskabet opprettet flere arbeidsanstalter og drev dem inntil kommunen tok over ansvaret. Fra 1843 ble oppgavene utvidet til også å omfatte arbeider til byens og omegns forskjønnelse. General Oscar Wergeland var formann fra 1863 til sin død i 1895, og i hans tid besto mye av soldatenes eksersis å opparbeide Ravnedalen og Baneheia og beplante Torvparken (nå Wergelandsparken) og en mengde alléer i og rundt Kristiansand. I 1938 ble Parkvesenet opprettet og overtok Byselskabets oppgaver. I 1974 ble det tatt initiativ til å gjenopplive Byselskabet med følgende formål: «.. å virke for Kristiansand by og omegns vel. Selskapet skal også søke å styrke og utvikle bevaringstanken, skape forståelse for og ta vare på kulturell og historisk interesse.» Byselskabet er i dag aktiv bidragsyter som høringsinstans i utbyggingssaker og med arrangementer med historisk og kulturelt innhold og gir ut årsskriftet «Historier fra Kristiansand». Mer info her: www.byselskabet.no

Fortidsminneforeningen

Fortidsminneforeningen arbeider for å beskytte og verne bygninger, fartøyer, veier, broer og andre former for kulturminner og kulturmiljøer. Noen bygninger og anlegg betyr mer for oss enn andre. Det er bygningene som i spesielt stor grad har gitt vår kultur dens særpreg. Vi kaller det vår nasjonale kulturarv. Det er middelalderens stavkirker, steinkirker og loft, men også 1800-tallets fjellgårder, sjøhus og fyr. Slike bygninger, som ligger vakkert og trygt forankret til i landskapet, visualiserer Norges egenart. Mange av disse bygningene er bevart takket være Fortidsminneforeningens innsats. I dag har vi et godt utbygget offentlig kulturvern. Likevel opplever vi stadig at gamle hus, veier, broer og vakre kulturmiljøer må vike for nye anlegg. Det frivillige kulturminnevernet er viktig og nødvendig for at vi skal kunne bevare bredden i kulturarven og skape forståelse for viktigheten av vår kulturarv. Fortidsminneforeningens styrke er medlemmenes genuine interesse for og kjærlighet til gamle hus, bygnings- og kulturmiljøer. Foreningen med det lange navn og den korte lunten.  Fortidsminneforeningen er en frivillig organisasjon som kjemper for at vi skal ta vare på verdifulle kulturminner og kulturmiljøer, slik at kommende generasjoner også skal kunne glede seg over dem. Foreningen ser det som viktig å være aktiv i den offentlige debatten om kulturminners skjebne. Vi er myndighetenes vaktbikkje og tar på oss pådriverrollen. Som eiendomsbesitter har foreningen opparbeidet erfaring og ekspertise med restaurering, vedlikehold og drift. Medlemmene arbeider med egne bevaringsprosjekter og støtter opp om andres. Gammel og ny kunnskap formidles gjennom foreningens publikasjoner og aktiviteter. Fortidsminneforeningen er basert på personlig medlemskap, men også kommuner, institusjoner, foreninger og andre former for sammenslutninger er velkomne som medlemmer. Besøk nettside for mer informasjon: www.fortidsminneforeningen.no

Slekt og Data Vest-Agder

Slekt og Data Vest-Agder er et distriktslag av Slekt og Data som er landets største  forening for slektsforskere med sine over 10.000 medlemmer. Slekt og Data Vest-Agder ble stiftet onsdag 29.mai 1996 og har ca. 260 medlemmer. Vi har medlemsmøter hver første tirsdag i måneden på Arkivsenter sør/Statsarkivet på Presteheia i Kristiansand. Her har vi både slektsrelaterte temaer, datafaglige temaer og andre kurs og aktiviteter knyttet til slektsforskning. Hver tredje tirsdag i måneden har vi Slektskafe i Bentsens hus. Her hjelper medlemmene hverandre med ulike utfordringer innen slektsforskning, data eller andre tilknyttede temaer. Besøk vår nettside for mer informasjon.

Posebyen Vel

Posebyen Vel representerer sine medlemmer bosatt i Posebyen, Nord-Øst delen av Kvadraturen også kaldt gamlebyen. Vellet arbeider med å fremme sin visjon og målsetning om en levende bydel. Vår unike og lune bebyggelse i hjertet av Sørlandets hovedstad, er et urbant og levende samfunn som en liten by i byen. Her er det hjem for studenter, familier og gamle – vi har barnehager, skoler, turområder og strand i umiddelbar nærhet – i tillegg til alt hva Kristiansand har å by på. Besøk nettside for mer informasjon: www.posebyenvel.no

Thaulows Hus

Thaulows Hus på Bragdøya har stått der siden ca. 1770, og ble oppført som byens første lystgård av by- og rådstueskriver Henrik Arnold Thaulow. Han var en mann av sin tid og bygde sitt lyststed i opplysningstidas ånd. Den gang var Rousseaus tanker om et liv i harmoni med naturen og det vakre, høyeste mote i Europa, og troen på fremskrittet stor. Bare man forsto naturen ville alle problemer kunne løses, og velstående byborgere bygde seg gårder i vakre omgivelser på landet (men behagelig nær byen) der de ofte drev de reneste mønsterbruk. Nye dyrkingsmetoder ble utprøvd, ofte med svært gode resultater. Huset ble bygd som sommerbolig for den etter hvert tallrike familien Thaulow, som besto av herren i huset, fru Jacobine og 14 barn. Her holdt de til når de ikke bodde i sitt fasjonable hus i Østre Strandgate. Thaulowfamilien var svært kulturinteresserte. I byboligen møttes velstående venner til møter og oppføring av teaterstykker med dem selv som skuespillere, alle medlemmer av det Dramatiske Selskab. Det Dramatiske Selskab eksisterer fremdeles i beste velgående i Kristiansand. I huset på Bragdøya ble det også laget en liten scene, antakelig byens aller minste, i trappeoppgangen mellom etasjene. Den har nok vært i bruk mer enn en gang i hageselskaper i forgangen tid. Thaulows datter Alette giftet seg med presten Nicolay Wergeland, og deres barn Henrik og Camilla har tilbragt mang en sommer her på «deilige Bragdø». Montro om de fremdeles husker det? Det var heldigvis mange folk i frivillige organisasjoner som syntes dette var for galt, og i kulturminneåret 1997 ble Thaulows hus valgt av folket til Kristiansand kommunes kulturminne. Alle landets kommuner skulle dette året velge et kulturminne de syntes fortjente ekstra oppmerksomhet (les: penger og stell), og dette utløste en del midler fra kommune og fylke.Thaulows Hus har ikke bare vært lyststed, det har også vært boligen til gårdsbruket Bragdøya helt fram til 1952 og har huset både gårdbrukere og feriegjester i alle år. Etter at de siste eierne av øya, familiene Gerrard / Peersen overdro øya til kommunen i 1969, og sluttet å bruke den selv i begynnelsen av 80-årene, ble huset stående tomt. Christianssands Byselskab gjorde en stor innsats med å tette taket og dra på plass den ene gavlveggen, samt skifte vinduer i huset. Men da var det slutt på pengene, og huset ble igjen stående nokså overlatt til seg selv og tidens skarpe tann. Nødvendig «førstehjelp» ble satt i gang, og tok av for det verste forfallet. Men så var det igjen stopp, helt til 2001. Da kom det igjen noen penger, og det ble nedsatt en husgruppe for Thaulows hus. Optimistisk gikk gruppa i gang med å planlegge storstilt åpning under KYSTENs landsstevne på Bragdøya i 2002 i den tro at alt skulle være ferdig og huset stå der i sin gamle prakt. Kommunens folk gikk løs på restaureringsarbeidet med liv og lyst, men akk… Høstregnet kom og det viste seg at taket lakk alvorlig, ja så alvorlig at huset var skikkelig fuktig og mye var modent for utskifting. Og hva gjør man da, i et hus uten strøm som kan gi varme til å tørke det opp? Jo, penger flyr til uforutsette regninger, midlertidig kabel blir strukket, og arbeidet stopper opp til huset har tørket. Da huset var tørket opp, kom håndverkerne i gang igjen. Ved inngangen til 2006 hadde elevene på malelinjen ved en av byens videregående skoler malt ferdig de fleste rommene. Bislaget er gjenoppbygget som replika, og rommer moderne bekvemmeligheter som vann og toalett. Huset ble ferdigstilt i august 2006 og høytidelig innviet med et stort arrangement. Besøk nettside for mer informasjon: www.thaulowshus.no

^